Et langt liv på siden av det norske samfunnet gjør arbeidsinnvandrere syke

Publicado el

Artikkel skrevet av Anna- Sofie Ekendahl, daglig leder ved Caritas Ressurssenter i Oslo.


Dårlig integrering gjør innvandrere syke

- Et langt liv på siden av det norske samfunnet gjør arbeidsinnvandrere syke.

Ved Caritas Ressurssenter i Oslo har vi observert en bekymringsverdig helsetrend. Mange polske eldre menn, med fast bopel og som har arbeidet i Norge i mange år, sliter med alvorlig sykdom. Frivillige leger, som arbeider med helserådgivning ved vårt senter, ser dette som lidelser direkte knyttet til deres livssituasjon. Det er vanlig at personer i denne gruppen lider av flere sykdommer, blant annet diabetes, kritisk høyt blodtrykk, hjerteproblemer og psykiske lidelser. Ofte i kombinasjon med alkoholisme. Felles for dem alle, er at de i mange år har levd i både sosial og økonomisk eksklusjon, de har befunnet seg på utsiden, og aldri blitt integrert i det norske samfunnet.

Ved årsskiftet var det registrert 328 808 bosatte arbeidsinnvandrere fra EU/EØS land i Norge. 328 808 personer som ikke er inkludert i regjeringens integreringsplan. Heldigvis er det mange som på egen hånd har klart å bli godt integrert og lykkes i Norge. Spørsmålet er hvor mange som ikke har klart det. Jeg er redd for at det vi ser nå bare er toppen av isfjellet.

Brochmann-rapporten, om langsiktige konsekvenser av høy innvandring, slo fast at det er av stor betydning for norsk økonomi at de som faktisk skal bli i Norge blir godt integrert. Kanskje er tiden inne for å gå bort fra en politikk der innvandrere fra EØS-land ikke får noe assistanse knyttet til integrering? Denne politikken kan fort bli dyr for landet.

Den syke polske eldre mannen som kommer til Caritas’ helserådgivning for å få hjelp forteller en kjent historie. Han har jobbet innen bygg- og anleggsbransjen - en bransje som har stort behov for arbeidskraft og som ofte er preget av dårlige lønninger, midlertidige kontrakter, tung fysisk jobb og lange arbeidsdager. I tillegg har norsk språkkompetanse sjelden vært et krav for arbeidstakerne. Bransjen har tilpasset seg polsk arbeidskraft med instruksjoner og arbeidsleder som snakker polsk. Dette er rett og slett en oppskrift på en vanskelig integreringssituasjon. Han forteller også at han bor sammen med mange andre innvandrere, i en liten leilighet med dårlige sanitære forhold. Boligen er infisert med sopp og skadedyr, og flere har hatt utslett eller bitt på kroppen som en følge av dette. Uten kontakter, uten kjennskap til det norske systemet og uten språk, er du i en ekstremt sårbar situasjon generelt, og selvfølgelig også på boligmarkedet i Oslo.

Norskkurs koster penger, mye penger. Arbeidsinnvandrere har ikke rett til norskopplæring og må selv betale for privat undervisning til flere tusen kroner. Kombiner dette med dårlig lønn, lange arbeidsdager og polsk som arbeidsspråk, så blir det å lære norsk så godt som umulig.

Den syke polske eldre mannen har oppsøkt fastlege, han har fått både sykemeldinger og medisiner. Men sykemelding er ikke et alternativ. Når man kun får midlertidige kontrakter, vil det å være sykemeldt innebære at man ikke får tilbud om videre jobb. Når kroppen gjør vondt, fortsetter han å arbeide rett og slett fordi han er redd for å miste inntekten sin. Hvordan skal han få informasjon om rettighetene han har som arbeidstaker i Norge når han hverken kan norsk eller engelsk? Og hvordan skal han finne ut at man har rett til tolk i møte med helsevesenet?

Flere arbeidsinnvandrere forteller at de ikke har tillit til sin fastlege, at kommunikasjonen ikke er god – at de ikke forstår hva legen sier, at de ikke har blitt tilbudt tolk. Medisinering har blitt misforstått, noen har ikke tatt medisiner som er blitt foreskrevet, noen har tatt for mye, andre for lite. Kulturforskjeller er også et viktig aspekt her. I mange land, som for eksempel Polen, er man vant til å bli møtt med en tydelig og autoritær lege. I Norge er relasjonen mellom behandler og pasient annerledes. Leger snakker ofte i termer som «hva synes du selv ville vært det beste» eller «du bør holde deg i ro i en uke». Denne måten å snakke på tolkes ofte som manglende kompetanse og ordet «bør» oversettes til «ikke så viktig» eller «du velger selv».

Språk er nøkkelen til integrering. Og kanskje er god integrering nøkkelen til god helse. For å sørge for at alle innvandrere skal bli godt integrert i Norge, er det avgjørende at de får hjelp til å lære norsk, slik at de blir bedre rustet til å forbedre sine bo- og arbeidsforhold. Hvis vi som samfunn investerer litt mer i disse menneskene fra starten, vil vi i mange flere år kunne ha glede av den kompetansen og arbeidskraften arbeidsinnvandrere bringer med seg.


UK betting sites, view full information www.gbetting.co.uk bookamkers