Norge | Ytringsfrihet

Debatten om rasisme handler ikke lenger om hudfarge

I starten var Utrop et hobbyprosjekt ved siden av hans faste jobb i Barne-, ungdoms- og familiiedirektoratet (Bufdir) og senere i Kulturdepartementet. I 2009 valgte han å si opp sin vanlige jobb for å satse på avisen. Foto Hans Dahle

«Før handlet rasisme om hudfarge og lignende, mens nå handler det mer om kultur og religion,» observerer Utrops ansvarlige redaktør, Mayoran Vivekananthan. Denne refleksjonen over samfunnets endring treffer kjernen i Utrops oppdrag. I 25 år har avisen gitt det norske samfunnet et bredere perspektiv på integrering, mangfold og politikk.

Krevende debatter og daglig hets

I intervjuet med Hans Dahle, redaktør for Radio Latin-Amerika, forteller Vivekananthan at et av de mest kjente øyeblikkene var da han under Jens Stoltenbergs statsministerperiode skrev en kommentar om at den norske regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen førte en «ny rasistisk politikk». Kommentaren skapte store reaksjoner og debatter i riksmediene om hvordan rasismens karakter hadde endret seg mot kultur og religion.

Vivekananthan understreker at saker knyttet til islam, muslimer og barnehijab er blant de mest krevende å balansere pressetisk. Slike temaer skaper ofte svært polariserte reaksjoner fra både ytre høyre og muslimske miljøer, og kommentarfeltet krever daglig moderering på grunn av hets og rasistiske ytringer. Likevel påpeker han at han aldri har mottatt drapstrusler.

Det kan også hende at det er fordi jeg er mann, jeg ikke er muslim, og at de som har fulgt med i Utrop vet at Utrop ikke er en aktivist- eller kampanjeavis for noen. Vi er redaktører og journalister som er uavhengige på alle måter.

Norges første flerkulturelle avis

Da journalisten etablerte Utrop i 2001, var det Norges første flerkulturelle avis. Han var da i ferd med å fullføre sine studier i sosiologi og hadde erfaring fra en tamilsk lokalradio i Bergen helt siden han var 15 år gammel. På begynnelsen av 2000-tallet opplevde han at det var lite åpenhet og mye varsomhet rundt innvandringspolitikk. Utrop ble skapt for å ta opp alle temaer åpent og gi en stemme til samfunnsspørsmål som opptok mange.

Gjennom de mer enn 20 årene som redaktør forteller han at han har utviklet seg fra å være veldig frittalende i starten til å bli mer balansert i sine vurderinger.

I dag leverer Utrop daglige nettnyheter, en ukentlig e-avis og en månedlig papirutgave. Avisen har rekruttert rundt 100 frilansjournalister over hele landet. Omtrent halvparten av leserne er etnisk norske, inkludert forskere, biblioteker og fagfolk innen migrasjonsfeltet.

Tryggere grunn for fremtiden

Vi følte at nå raste Utrop sammen, og vi fryktet at Utrop blir konkurs...

Våren brakte stor usikkerhet da Utrop uventet fikk avslag på sitt statlige driftstilskudd, noe som skapte frykt for konkurs. Etter en omfattende klagerunde ble avslaget omgjort. Støtten forvaltes nå under en forskriftsbasert ordning av et direktorat, noe som gir større forutsigbarhet og sikrer armlengdes avstand til politikere.