Fellesnevnere i radikalisering
Radikalisering er et fenomen som ofte drives av en kombinasjon av personlige sårbarheter, sosiale omstendigheter, ideologiske triggere og desinformasjon, ofte knyttet til konspirasjonsteorier. Deres erfaringer viser at selv om de ideologiske rammene fremstår som vidt forskjellige, er de underliggende mekanismene noe som har mye til felles.
Ahmed vokste opp i en økonomisk vanskeligstilt bydel i Øst-London under en svært streng religiøs kontroll. Foreldrene hans, som var innvandrere fra Pakistan, ble påvirket av salafisme og wahhabisme da han var rundt seks år gammel. Dette førte til drastiske endringer i hjemmet, inkludert brenning av familiefotografier og ødeleggelse av leker.
-Fra seksårsalderen fikk jeg ikke lenger lov til ting som å høre på musikk eller se på TV. De mente til og med at enhver gjengivelse av ansikter – enten det var dyr eller mennesker, leker eller fotografier – var forbudt.
-Jeg begynte å bli lært opp til at det pågår en uendelig krig mellom muslimer og ikke-muslimer, og at det er en plikt for muslimer som meg selv å kjempe voldelig jihad mot ikke-muslimene for å etablere et islamsk imperium – et kalifat – som deretter, gjennom offensiv krigføring, ville fortsette med å annektere andre territorier.
Da han var rundt ni år gammel, innså Sohail at han var tiltrukket av gutter. Dette skapte en enorm krise i det strengt homofobiske miljøet han vokste opp i. Han prøvde å undertrykke følelsene sine ved å gå til ekstremisme, i troen på at det ville helbrede ham. Som han selv forklarer:
-Straffen for menn som liker menn er enten å kaste dem fra et høyt sted, steine dem til døden eller henrette dem. Og jeg tenkte: 'Herregud, jeg er truet. Jeg er i fare.
Denne frykten drev ham lenger inn i ideologien i et desperat forsøk på å passe inn og oppnå foreldrenes kjærlighet. Han inrømmer at det gikk så langt at han tenkte på å begå en terrorhandling.
I motsetning til Sohail hadde McLaren en komfortabel, sekulær middelklasseoppvekst i Pennsylvania og hadde venner med ulik bakgrunn. Hans vei inn i høyreekstremismen startet da han reagerte defensivt på den progressive aktivismen på universitetet, og da han begynte å lete etter forklaringer på Irak-krigen i 2003. Gjennom internett fant han veien til høyreorientert libertarianisme.
-Bare ved å klikke meg rundt på nettet fant jeg veien til det som kalles amerikanske høyreorienterte libertarianere, som hadde sin egen forklaring, ikke bare på denne krigen, men på amerikansk imperialisme generelt – noe de ga venstresiden skylden for, og som de ga selve demokratiet skylden for.
-Så mitt inngangspunkt var et overintellektualisert, men grunnleggende svært fiendtlig og antidemokratisk synspunkt... og det åpnet opp for at hvis du bestemmer deg for at demokrati er det verste som finnes, så er du plutselig kanskje ikke alliert med nazister, men du er i det minste på en sti som forteller deg at demokrati er verre enn nazisme.
Evan flyttet til Washington D.C. for å bidra til oppbyggingen av en organisert fascistbevegelse, og ble en svært aktiv i «alt-right»-bevegelsen. Han forteller at han hadde en ledende rolle under den beryktede og voldelige markeringen i Charlottesville i 2017.
-Sommeren 2017, da Trump hadde inntatt presidentembetet, så vi i -alt-right movement- dette som en mulighet. Det er slik vi kom dit vi er i dag, hvor det finnes nazister som opererer helt åpent i offentligheten.
-Hele den markeringen endte fullstendig katastrofalt. En kvinne ble drept. Vi angrep motdemonstranter. (...) Jeg var med på å lede den, der jeg sto helt fremst i kolonnen. Det var utrolig intenst, og det er den traumatiske hendelsen som på en måte oppsummerer hele den æraen.
Kjønn og kvinnehat som bindeledd
Dr. Iris Beau Segers fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved UiO forsker på hvordan dagens digitale økosystem akselererer radikaliseringsprosesser, spesielt blant unge gutter. Hun påpeker at algoritmene er designet for å holde på brukernes oppmerksomhet ved å fremme emosjonelt ladet innhold og konspirasjonsteorier.
Segers forklarer hvordan kjønn og kvinnehat fungerer som et bindeledd mellom ulike ekstremistiske bevegelser. Høyreekstrem ideologi er dypt rotfestet i et strengt hierarkisk tenkesett som inkluderer både hvit og mannlig overlegenhet, der kvinner tildeles underordnede roller og skeive demoniseres. Dette hierarkiske tenkesettet og synet på kvinner som fødemaskiner for å motvirke en påstått demografisk trussel deles også av islamistiske ekstremister, noe som skaper uventede berøringspunkter på tvers av ideologiske skillelinjer.
Evan beskriver hvordan propagandaen i det høyreekstreme miljøet spilte på en følelse av mannlig offerrolle og forteller at han lente seg på fortellinger om at -kvinnens naturlige plass er under mannlig autoritet.
Sahel forteller at vold i nære relasjoner preget hverdagen i hans familie, der faren brukte mye vold mot moren. Han beskriver dette som et direkte resultat av en dyp makttenkning og et strengt hierarkisk mentalitet, og påpeker at nettopp denne dynamikken i mange tilfeller også er kjernen i islamistisk ekstremisme.
-Hvis du fjerner det religiøse elementet, er islamister høyreekstreme. Når det gjelder kjønn, viser forskning at både høyreekstreme og islamistiske ekstremister føler en sterk avsky. De synes feminisme, kvinners promiskuitet og ukontrollert liberalisme er avskyelig, og dømmer folk ut fra dette – noe som til slutt fører dem inn på radikaliseringens vei.
Veien ut av ekstremisme
Ahmed begynte å tvile da han oppdaget en dyp motsetning i gruppens logikk: De anklaget Vesten for invasjoner, men ønsket selv å starte kriger for å skape et islamsk imperium. For å undersøke om det han var blitt lært var sant, begynte han å studere evolusjon på egen hånd.
-Hvis evolusjon er sant, betyr det at alt jeg har vokst opp med er feil.
Han brukte en hel dag på å lese ulike argumenter på nettet, og innså plutselig at evolusjonsteorien faktisk stemte. Det føltes som en eksplosjon i hodet hans, og på et øyeblikk falt hele troen hans sammen.
– For eksempel ga vi Vesten skylden for imperialisme fordi de gikk inn i Irak og Afghanistan, samtidig som vi selv trodde på å etablere et bokstavelig imperium. Hva er vel mer imperialistisk enn å bygge et imperium? (...) Alle spørsmålene jeg hadde om sharia, om jihadisme, om kvinners rettigheter, og til slutt også homofiles rettigheter... Jeg begynte å stille spørsmål ved alle disse tingene og tenkte: "Det gir ingen mening".
-Til slutt fortalte jeg foreldrene mine at jeg ikke lenger var deres type muslim, og at jeg var homofil, på en og samme dag. Jeg ble kastet ut av huset umiddelbart. De ringte meg tilbake senere for å få meg til å gå gjennom eksorsisme for å drive ut de 'homofile demonene' fra meg. Og etter det dro jeg.
For McLaren var det menneskelige relasjoner som reddet ham fra det høyreekstreme miljøet. Da hans aktivitet i «alt-right»-bevegelsen ble svært offentlig og han havnet i medienes søkelys, var kona hans gravid. Han beskriver selv dette som den største følelsesmessige krisen i samlivet deres. Kona innså at han var på en farlig vei, men kjempet en tøff kamp og nektet å miste ham. Da datteren ble født, endret det ham fundamentalt.
-Jeg må også huske på at det jeg gjorde var ondt og skadelig, og ikke pynte på det. Samtidig må jeg prøve å være realistisk om hva jeg faktisk kan bidra med nå.
Både Sohail og Evan viser at veien ut av radikalisering krever at man bryter ned de abstrakte fiendebildene og gjenoppdager den felles menneskeligheten.
Lytt til samtalen mellom Sohail Ahmed, Evan McLaren og dr. Iris Beau Segers i radioprogrammet Female Gaze.
—————
Vitnemålene i denne artikkelen ble hentet fra arrangementet «Dialog mellom to tidligere radikaliserte om kjønn, makt og ideologi», arrangert av Rafto Foundation for Human Rights, Falstadsenteret og The European Wergeland Centre (EWC) i Menneskerettighetsteltet under Arendalsuka tirsdag 11. august 2026.
