Foreldre à la Amundsen
La oss huske «snøkaoset» vinteren 2024, som lammet kollektivtransporten i Oslo og andre byer, og som ga oss tragedier som ulykken der en buss havnet i en innsjø nær Hadsel, med tre omkomne og fire skadde som resultat. Selv om det varsles en kraftig snøstorm, kommer det likevel ingen anbefaling fra ansvarlig hold om å holde seg hjemme så langt det lar seg gjøre. Dagen etter kommer snøstormen, og etterlater seg bilder av barn som drar til skolen på kjelke. På en måte virker det mer realistisk at alle landets foreldre skal etterligne Amundsens bragd enn at skolen stenger.
40 °C i de nordiske landene
Likevel er det ikke de norske vintrene som bekymrer meg. En nylig publisert studie fra Det finske meteorologiske institutt konkluderer med at vi på grunn av klimaendringene ikke er langt unna dagen da temperaturen overstiger 40 °C i de nordiske landene. I sommer førte en hetebølge allerede temperaturen over denne verdien i Storbritannia og Tyskland. I 2025 holdt en hetebølge Nord-Norge over 30 °C i tretten dager.
Sommeren 2024 satte allerede sin egen rekord. Oslo og omegn har hatt flaks så langt, men vi må forstå at Norge er særlig dårlig forberedt på å håndtere ekstrem varme. For eksempel kommer mesteparten av landets elektrisitet fra vannkraft, som kan svikte ved langvarig tørke. Dette ville vært et alvorlig problem i hvilket som helst land. Men her i landet, der mer enn halvparten av personbilene er elektriske, kan en slik hendelse være like lammende, om ikke mer, enn en snøstorm.
Dårlig planlegging
Beredskap har vært et tilbakevendende tema i norsk og europeisk politikk de siste årene, uten tvil drevet fram av krigen i Ukraina og frykten for at den kan eskalere. Myndighetene har bedt befolkningen om å ha jodtabletter for hånden, om å ha kontanter tilgjengelig og om å bygge opp forråd som rekker til flere dager hjemme.
Men ved temperaturer på 40 °C risikerer de norske hjemmene, som er bygd for vinteren, å bli rene ovner. Mange arbeidsplasser er farlige under slike forhold, og det er heller ikke trygt å holde titalls elever i et klasserom uten aircondition. Kritisk infrastruktur risikerer overoppheting eller skader forårsaket av at metallet utvider seg. Befolkningen trenger steder med tilgang til skygge, god gjennomtrekk og ferskt vann der de kan søke ly mot varmen, særlig eldre og andre risikogrupper. Selv om nesten 98 prosent av Oslos befolkning bor i nærheten av grøntområder, mangler mange av disse trær som kan gi tilstrekkelig skygge. Et tiltak som bør vurderes for nødssituasjoner, er å sette opp solseiler i de mest sårbare områdene. Men fremfor alt er det viktigste å begynne å erkjenne at det jo finnes dårlig vær.