Mer integrert, men ikke mer akseptert: integreringsparadokset

En omfattende studie fra Fafo viser et paradoks i integreringen blant personer med innvandrerbakgrunn. Mens mange føler seg godt integrert i samfunnet, opplever de ikke den samme graden av aksept fra majoritetsbefolkningen. Dette gapet er spesielt tydelig blant norskfødte med innvandrerforeldre.

Rapporten, basert på en undersøkelse med 10 000 respondenter i 2023, skiller mellom ulike innvandrergrupper og generasjoner. Funnene utfordrer tradisjonelle oppfatninger og viser at integrering og aksept ikke nøvendigvis går hånd i hånd.

I følge Fafo anser 56 % av personer med innvandrerbakgrunn seg selv som «ganske eller helt norske». Men når de blir spurt om hvordan de opplever at andre ser på dem, faller tallet. Denne følelsen av å ikke bli anerkjent som norsk er spesielt stor blant personer som har innvandrebakgrunn fra Asia, Afrika, Latin Amerika og deler av Øst-Europa.

Rapporten sier at norskfødte med innvandrerforeldre er mer integrert i norsk samfunnsliv, med sterkere sosiale nettverk og mer kontakt med majoritetsbefolkningen. Likevel rapporterer de om mer diskriminering og føler seg ikke mer akseptert enn personer som selv har innvandret. For de med høyere utdanning forsterkes denne frustrasjonen. Personer med universitetsutdanning ytrer at de opplever diskriminering og negative hendelser i hverdagen. Forskerne tolker dette som at økt status gjennom utdanning gjør folk mindre villige til å akseptere en lavere posisjon i det sosiale hierarkiet.

Dette fenomenet ble særlig belyst av en debatt som oppsto etter at journalist Rima Iraki skrev en kronikk med tittelen "nå vil innvandrerbarna hjem igjen". Kronikken var basert på historier om velutdannede unge voksne med minoritetsbakgrunn som følte frustrasjon over livet i Norge. De vurderer å flytte utenlands, for eksempel til foreldrenes hjemland eller til steder som Dubai, der deres identitet ikke hele tiden vil bli satt spørsmålstegn ved.

På et arrangement arrangert av Fafo under Arendalsuka, fortalte Rima Iraki “det handler rett og slett om at man føler at Norge har blitt for lite for dem. De ser at de har karrieremuligheter i utlandet, og med sin flerkulturelle bakgrunn, der de har en fot innenfor hver kultur, er de mer tilpasningsdyktige og mer attraktive på arbeidsmarkedet ute i verden.” Så påpeker hun at årsaken handlet om tilhørighet. “Denne følelsen av at man ikke føler seg akseptert i det norske samfunnet, at uansett hvor godt norsk jeg snakker, uansett hvor god utdanning jeg får og hvor bra jobb jeg har, så føler jeg meg ikke akseptert.”

Selv om et flertall av innvandrerbefolkningen ser på seg selv som norske, er det forskjeller mellom ulike grupper. Rapporten beskriver to ulike mønstre for tilhørighet og identitet i hverdagen. Folk med innvandrerbakgrunn fra Øst-Europa, har i relativt liten grad identitet som norske. De deltar også mindre i frivillig arbeid og organisasjonsliv, og de føler seg mindre integrerte i det norske samfunnet enn andre innvandrere. I motsetning til dette føler folk med innvandrebakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika seg i stor grad som norske, både for seg selv og for barna sine. Til tross for dette, opplever de et tydelig gap mellom hvordan de ser på seg selv som norske og hvordan de tror at storsamfunnet ser dem.

I konklusjonen av raporten kan man tolke at økt bevissthet fører til større frustrasjon, spesielt blant de med høyere utdanning, og det er fordi nordmennene med innvandrer bakgrunn forventer å bli behandlet på samme måte som alle andre i samfunnet, basert på sin kompetanse og formelle status og fordi det faktum at man har vokst opp i et land med en høyere grad av likestilling, men der de likevel opplever å bli behandlet ulik.

Hør på siste episode av radioserien "I Mellomrommet" og hør høydepunkter fra arrangementet "Integreringsparadokset" organisert av FAFO på Arendalsuka, men blant andre forskere fra FAFO, Rima Iraki, klassekampjournalist Yohan Shanmugaratnam og Ena Pinjo - Analysesjef, IMDi.