Rasisme i mediedekningen er ofte subtil og mellom linjene

Rasisme i journalistikken har alvorlige konsekvenser, sier forskere, og mener at norske journalister bør erkjenne dette og reflektere over sin rolle i å opprettholde den.

Banafsheh Ranji fra NTNU og Cristina Archetti fra UiO la merke til problematiske eksempler som fremstilte innvandrere negativt, og at sammenlignet med andre land var det verre i Norge. Dette fikk dem til å sette i gang et forskningsprosjekt for å analysere medienes fremstilling av innvandrere og hvordan dette påvirker innvandreres liv og erfaringer i Norge.

Forskerne beskriver rasismen som finnes i norsk journalistikk som «skjult» eller «mellom linjene», noe som betyr at den ikke er åpenbar, men innebygd og ofte usynlig for majoritetsbefolkningen. Innvandrere på sin side kan gjenkjenne det, mens mange nordmenn ikke legger merke til det.

Studien viser at mediene forsterket stereotypier. Norsk kultur ble fremstilt positivt, med tillit til myndigheter, sosial distansering og lydighet mot folkehelsetiltak, mens innvandrere ble fremstilt som kulturelt mangelfulle, utsatt for sosiale sammenkomster, nærkontakt og avhengighet av uformelle informasjonskilder. Dette koblet innvandrerbakgrunn og sykdom, og fremstilte innvandrere som en trussel og byrde for folkehelsen.

Forskerne understreker at når innvandreres sårbarhet ovenfor pandemien ble anerkjent, var det sjelden knyttet til strukturelle årsaker som fattigdom eller ulikhet. I stedet var forklaringen kulturelle eller biologiske årsaker, noe som forsterket ideer om at innvandrere er fundamentalt annerledes og utgjør en trussel mot det norske samfunnet.

Forskerne har opplevd at det ikke er lett å nå frem med forskningsresultatene sine til norske journalister. «Det er veldig vanskelig å reise disse spørsmålene, spesielt om journalisters ansvar, og om rasisme i Norge, når Norge har et så plettfritt rykte internasjonal. Dette kalles skandinavisk eksepsjonalisme, en følelse av nasjonal uskyld».

De håper allikevel at forskningen kan bidra til endring, og oppfordrer norske journalister til først å anerkjenne rasisme som et reelt problem i Norge. De tar til orde for kontinuerlig refleksjon, utdanning og innsats for å unngå å reprodusere subtile rasistiske fortellinger. Journalister må vurdere sin rolle i å forme integreringsforhold og utfordre kulturelle stereotypier, mener de.

Hvorfor må noen måtte bevise at de hører til? Hva gjør vi når mennesker møtes med har på grunn av hudfarge, kultur og religion? Og hvordan står vi sammen mot dette? Rasisme er ubehagelig å snakke om, men virkeligheten gjør at vi ikke kan la vær.