Det må ikke bli stille etter Tamima

«Jeg synes rosetoget var fint og rørende. Det gjorde et sterkt inntrykk å se så mange ta seg tid til å hedre Tamima og støtte familien og stå i solidaritet mot hat. Men jeg synes samtidig at det ble litt stille etterpå.» Slik oppsummerer Mevlane Saiti fra muslims dialognettverk en følelse hun deler med flere.

Det har nå gått over tre måneder siden det grusomme rasistiske drapet på Tamima Juhar, da vi igjen ble minnet på at rasistisk vold er en veldig ekte trussel mot innvandrere, og spesielt kvinner, i Oslo og i Norge.

Amnestys gruppe for kvinners rettigheter i Oslo inviterte i november politikere og antirasistiske organisasjoner til minnemarkering for Tamima og debatt om hva som må gjøres for at det ikke blir stille når rosetoget er over, men at kampen mot rasistisk vold fortsetter for dem.

«Dette handler ikke bare om enkelthendelser» poengterer Nafisa Amini fra Amnesty. «Det handler om strukturer, om hvordan vi som samfunn tenker, snakker og handler.

Hva gjør vi egentlig for å sikre trygghet, likestilling og inkludering for alle? Hvorfor møter fortsatt så mange minoritetskvinner fordommer, rasisme og utestengelse? Når mennesker mister livet på grunn av sin hudfarge, sitt kjønn eller sin tro, rammer det ikke bare individet».

Rasistiske drap på arbeidsplassen

«Det sier noe om tilliten» påpeker Philip Rynning Coker fra OMOD. «… kanskje en tidvis blåøyd tillit hva gjelder arbeidslivet, all den tid var et åpenbart problem at denne kvinnen var alene på jobb, og at hun hadde sagt at det var noe ubehagelig rundt denne mannen.

Det poengteres at drapet på Tamima, som ble drept av en beboer på barnevernstiltaket der hun jobbet, er det første rasistiske motiverte drapet i Norge på en arbeidsplass, og at nå er ikke engang arbeidsplassen et trygt sted for kvinner med minoritetsbakgrunn.

I starten av november kom også arbeidstilsynet med en knusende kritikk av hennes arbeidsgiver, og at fravær av grundige risikovurderinger og manglende tiltak for å håndtere vold og trusler kan ha vært medvirkende faktorer til at drapet kunne skje. «Dette er egentlig et varsko om hvor vi er på vei som samfunn, for nå er på en måte heller ikke arbeidsplassen trygg» understreker Umar Ashraf fra antirasistisk senter.

Et varslet drap

«Hun ytret frykt på arbeidsplassen, men ikke ble tatt på alvor. Hvor mange ganger må en kvinne måtte si ifra for at noen virkelig lytter?» spør Mevlane Saiti, og refererer til hvordan Tamima selv hadde skal ha sagt ifra til arbeidsgiver om at hun var bekymret for mannen som drepte henne.

Dette var et varslet drap. Det var et svik, sier Marian Hussein fra SV. Vi er veldig vant til å gå i rosetog og si 'aldri igjen'. Og så svikter vi når det gjelder, når det er varslet. Vi er nødt til å tro på folk når de sier at de føler seg utrygge, og da er det vårt ansvar som storsamfunn å trygge de menneskene.

Det er nå debatten må starte

Stortingsrepresentant Hashim Abdi fra Arbeiderpartiet (Ap) rettet kritikk mot både sitt eget og andre partier for å ha sviktet i en viktig periode. Han påpekte at midt under en valgkamp, som han kalte «demokratiets prøvelse», ble saken nærmest ikke et tema i det hele tatt. Abdi kritiserte at selv om nasjonen samlet seg for å gå i rosetog en uke etter hendelsen, ble det «nærmest tyst etterpå».

Stortingspolitiker fra Rødt Seher Aydar mente at både antirasister og alle de som ikke er rasister i samfunnet har levert for dårlig og stilte spørsmål ved hvorfor de ikke hadde klart å omvende flere fra å være ikke-rasister til å bli aktive antirasister.

Mevlane Saiti stilte i tillegg spørsmålet om hvor debatten om muslimhets har blitt av. Hun understreket at det er nå samtalen burde starte på arbeidsplassen, i politikken, i mediene og rundt middagsbordene.

Hør den nye episoden episode av radioserien/podcast No Time For Silence.