Vil ha abortpiller på helsestasjonen

Ifølge Eli Aaby, jordmor og styremedlem i Kvinnefronten, er en av de sentrale kampene for kvinners rettigheter i Norge i dag å få utvidet aborttilbudet til også å gjelde utenfor sykehusene. Selv om Norge nylig har modernisert abortloven, understreker Aaby at den viktigste saken nå handler om økt tilgjengelighet.

Aaby kommer presist til intervjuet, sendt av Kvinnefronten. Hun har vært med i kvinnebevegelsen i flere tiår, og har selv vært med på den norske feminismens seire. Da hun blir spurt om hvilken beskrivelse som passer best i tillegg til jordmor, svarer hun med fasthet: pensjonist. Rolig forklarer hun at hun vil forsøke å snakke sakte, slik at vi minoritetskvinner kan forstå alt hun ønsker å fortelle.

Sammen med andre kvinner fra sin generasjon har hun kjempet for å oppnå loven vi har i dag, men nå rettes blikket mot neste skritt. For Aaby er målet klart at kvinner – i tillegg til det eksisterende tilbudet på sykehusene – skal kunne velge å ta abort med piller på sin lokale helsestasjon eller hos fastlegen. Dette vil gi kvinner et trygt lavterskeltilbud i primærhelsetjenesten som er lett tilgjengelig for alle.

Striden om Sex og samfunn

Den nye abortloven åpner faktisk for at abort kan skje utenfor sykehus, men i dag er abortmedisinen strengt regulert og kun tilgjengelig via sykehusene. Aaby påpeker at sykehusene skaper en unødvendig høy terskel. «For mange er det en ekstra belastning å måtte dra på sykehuset. Det er vanskeligere, og du gruer deg mer fordi et stort sykehus føles skremmende» forteller Aaby. Spesielt utenfor storbyene kan reiseveien være lang, noe som krever at kvinner må ta fri fra jobb eller skole. Å utvide tilbudet til den lokale helsestasjonen ville gjort inngrepet langt mindre dramatisk og mye mer tilgjengelig.

For å teste dette i praksis, startet klinikken "Sex og samfunn" i Oslo et pilotprosjekt i august 2025 for å tilby abort på sin helsestasjon. Hele 350 kvinner benyttet seg av tilbudet. Aaby trekker fram at pasientene var svært fornøyde med kortere ventetid og et tryggere miljø enn på store sykehus som Ullevål, og at prosjektet ble gjennomført uten komplikasjoner. Helsedirektoratet besluttet deretter å stoppe piloten. Direktoratet argumenterte med at sykehusene fungerer godt i dag, en beslutning Aaby og Kvinnefronten er sterkt uenige i. De setter nå sin lit til at helseministeren vil gå imot direktoratets råd slik at tilbudet kan etableres nasjonalt.

• I 2025 ble grensen for selvbestemt abort utvidet fra uke 12 til uke 18. Dette betyr at kvinner de første 18 ukene slipper å møte i en abortnemnd for å få inngrepet godkjent.

Likevel forteller Aaby at Kvinnefronten bare feiret denne lovendringen med "en halv kake". Årsaken er at de ønsker å fjerne nemndsystemet i sin helhet. Her er Kvinnefronten krystallklare i sin motstand mot at andre skal ta avgjørelsen for kvinnen:

«Vi vil ikke at det skal være abortnevnd i det hele tatt. Vi mener at det er bare den gravide kvinnen som kan bestemme. Det kan ikke være sånn at når en gravid kvinne tenker: 'Min situasjon, mitt liv nå er sånn at jeg må ha abort'» mener Aaby. Forbudet mot abort etter uke 22 beskriver hun som en helt unødvendig grense som skaper vanskeligheter for de få det gjelder.

Et trygt tilbud for alle – også minoritetskvinner

Uavhengig av om kvinnen velger sykehus eller helsestasjon, påpeker Aaby at inngrepet i Norge er svært trygt. Det siste dødsfallet etter en illegal abort i Norge skjedde i 1964. Denne tryggheten gjelder alle: Også papirløse innvandrere har krav på gratis abort, da det regnes som øyeblikkelig helsehjelp. Helsepersonell har streng taushetsplikt og melder ikke fra til politiet om pasienters oppholdsstatus.

Men selv om Norge har kommet langt medisinsk og juridisk, minner Aaby om at kvinnebevegelsen ikke kan hvile. Hun understreker at abort fremdeles er et sensitivt tema for mange, og at unødvendig taushet og skam er noe samfunnet nå må legge bak seg.

Hør mer om dette temaet i intervjuet med Eli Aaby i radioprogrammet og podkasten Ola Verde.