Digitale løfter
Menneskehandel i 2020-årene foregår i stor grad via smarttelefoner og sosiale medier. Rekrutteringen skjer systematisk på plattformer som Instagram, Facebook og TikTok, samt på datingapper som Tinder. Ofte starter kontakten som en uformell jobbannonse, et formidlet kontaktpunkt via «en venn av en venn», eller under dekke av en romantisk relasjon.
Mange vet at de kommer til Norge for å selge sex. Det er planen. Men det blir jo ofte ikke slik man har tenkt. Avtalene endres. Gjelden vokser. Noen andre tar pengene og bestemmer over hverdagen. Da er det ikke lenger et reelt valg. Langdalen.
Når folk snakker om menneskehandel, tror mange at ofrene fraktes i containere og låses fast med kjettinger. Men ifølge Leila Langdalen Sbai, fagansvarlig i den nasjonale hjelpeorganisasjonen ROSA, gir denne forestillingen et helt feilaktig bilde av situasjonen i Norge. Langdalen påpeker at utnyttelsen i dag sjeldent foregår bak låste dører, men midt i det offentlige rom.
Flere ofre fra Latin-Amerika
I de siste tre til fire årene har ROSA registrert en betydelig økning i antall sakshenvendelser som gjelder kvinner fra Latin-Amerika:
– Flere unge kvinner fra Sør-Amerika, særlig Colombia, kommet i det norske sexmarkedet. Dette er jo også noe som vi så NRK har omtalt. Og historiene begynner nesten alltid med en drøm. Det er et mønster i den gruppen.
Prosessen organiseres ofte via rekrutteringsbyråer i hjemlandet. Ettersom colombianske statsborgere kan reise inn i Schengen-området uten visumplikt, er den fysiske innreisen relativt ukomplisert. Kvinnene blir deretter forflyttet fra by til by og fra land til land innenfor Europa. Underveis pådrar de seg betydelig gjeld for reise og tilrettelegging, en gjeld som blir benyttet som et permanent kontrollmiddel. Dersom noen forsøker å bryte ut eller søke hjelp, rettes truslene ofte direkte mot familien i hjemlandet.
Man blir på en måte avhengig av den forsørgelsesplikten, og kanskje det med drømmen om å hjelpe familien blir selve låsen.
Ifølge Langdalen er bakgrunnen for at mange velger å ta risikoen med å reise, preget av sammensatte sosioøkonomiske faktorer i hjemlandet. Manglende arbeidsprospekter, lave lønninger og utbredt vold i nære relasjoner gjør at mange står uten reelle alternativer. I tillegg har en stor andel av kvinnene et enslig forsørgeransvar for barn, foreldre eller søsken. Utnytterne vet å benytte denne økonomiske og sosiale sårbarheten.
Selv om majoriteten av ofrene kommer fra Colombia, understreker Langdalen at ROSA også registrerer saker fra andre land som Venezuela og Argentina.
Politiet uttrykker bekymring
Ifølge undersøkelser NRK publiserte i mai i år, har antallet kvinner mellom 18 og 25 år fra Colombia som selger sex i Norge, eksplodert. Kartleggingen viser at de unge kvinnene annonserer på digitale plattformer og opererer fra leiligheter og hotellrom i norske storbyer. Ida Kock, spesialkonsulent ved Pro Sentret, uttalte til NRK at en slik eksplosjonsartet vekst i en enkeltgruppe er høyst uvanlig, og påpekte at denne typen utvikling skaper sterk mistanke om organisert virksomhet og menneskehandel.
Julie Platou Kvammen, politiinspektør og leder for politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel i Kripos, forklarte til NRK at de ser en drastisk økning i søramerikanske halliknettverk der særlig colombianske kvinner er sårbare for utnyttelse. For å møte situasjonen gjennomførte kompetansegruppen i fjor en landsomfattende politiaksjon rettet mot å avdekke mulige ofre for menneskehandel samt innhente etterretning om de organiserte nettverkene bak.
Allerede i oktober 2023 ble alvoret i denne problematikken synlig, ifølge opplysninger publisert av TV2. En colombiansk kvinne anmeldte da et kriminelt nettverk til norsk politi, noe som avdekket en sak om grov menneskehandel og hallikvirksomhet der sårbare kvinner ble hentet til en leilighet i Skien, overvåket med skjult kamera og fratatt mesteparten av inntektene sine. Brutaliteten kom tydelig frem i tiltalen, der hovedmannen er anklaget for å ha inngått en avtale om å få kvinnen skutt og drept i Bogotá som hevn for anmeldelsen.
Om denne saken uttaler Langdalen fra ROSA:
Drømmen blir fort til gjeld og kontroll, og den viser også hvor farlig det kan være å si fra, og at derfor er også terskelen høy for mange for å gå til politiet.
Andre former for utnyttelse
Menneskehandel er ikke avgrenset til prostitusjon. ROSA mottar henvendelser knyttet til tvangsarbeid i sektorer som byggebransjen, restaurantbransjen, bilvaskerihaller og private husholdninger. I disse bransjene opplever arbeidstakere ekstremt lange arbeidsdager, uverdige boforhold og manglende eller minimal lønnsutbetaling.
Hva er egentlig menneskehandel?
Et sentralt og ofte misforstått aspekt ved menneskehandel er spørsmålet om frivillighet. Mange av dem som havner i utnyttelse, oppfatter ikke seg selv som ofre ved utreisetidspunktet. De har truffet et aktivt valg om å reise til Norge for å skaffe seg et bedre levebrød. Men samtykke til å reise er ikke det samme som et samtykke til å bli utnyttet under uverdige og ulovlige forhold, forklarer Langdalen. I sexmarkedet opplever mange at avtalene som ble inngått på forhånd, raskt endres ved ankomst: den opparbeidede gjelden øker uforklarlig, bakmenn beslaglegger inntektene, og bevegelsesfriheten innskrenkes gjennom psykisk press.
Bestemmelsene rammer de tilfellene hvor noen ved hjelp av tvang, trusler, forledning eller ved å utnytte en sårbar situasjon tvinger eller forleder en annen person til prostitusjon, tvangsarbeid, tigging eller kriminelle handlinger.
Beskyttelse og stemmen fra ofrene
Frykten for utlendingsloven og utkastelse gjør at mange papirløse og personer uten lovlig opphold vegrer seg for å be om hjelp. Fra ROSA understrekes det imidlertid at de verken representerer politiet eller myndighetene. Organisasjonen opererer med streng taushetsplikt og deler ingen opplysninger videre; mandatet er utelukkende å lytte og bistå ofrene.
For å senke terskelen for å søke hjelp tilbyr ROSA følgende lavterskeltilbud og juridiske rettigheter:
- Døgnåpen hjelpetelefon (22 33 11 60): Betjenes hele døgnet i samarbeid med Oslo Krisesenter. Telefonen er åpen for utsatte personer, bekymrede naboer, kolleger og offentlige instanser.
- Språklig tilrettelegging og tolketjeneste: Informasjon stilles til rådighet på spansk, ukrainsk, engelsk og norsk. Det benyttes også digitale oversettelsesverktøy og profesjonell tolketjeneste ved henvendelser.
- Fri juridisk rådgivning: Personer som antas å være utsatt for menneskehandel har rett til tre timers kostnadsfri advokathjelp for å avklare sin rettslige posisjon.
- Midlertidig oppholdstillatelse: Det kan søkes om en seks måneders midlertidig oppholdstillatelse (refleksjonsperiode). Dette gir personen lovlig opphold og betenkningstid til å vurdere anmeldelse, helt uten krav eller press om å forklare seg for politiet.
Hør intervjuet med Leila Langdalen fra ROSA om usynlig utnyttelse og menneskehandel i Norge.
