Innstramminger og rettigheter på tilbakegang
Mange rettigheter som kvinner tok for gitt, er nå tapt eller i ferd med å forsvinne. Situasjonen er kaotisk, og alt skjer samtidig: kutt i velferden, krig og migrasjon, «tradwife», «anti-woke», MAGA osv. Alt skjer så fort at det er vanskelig å henge med, og slik mister folk evnen til å bli sinte. Det er lettere å gjemme seg når det skjer tusen ting på én gang. I dette tilfellet er grunnleggende rettigheter enkle å miste når presset blir for stort og man slipper grepet.
Det er godt dokumentert at ultrakonservative regjeringer i Latin-Amerika samarbeider om et angrep på likestilling. Laura Fernández, doktor i samfunnsvitenskap i Argentina, mener dette fungerer som et røykteppe for å kutte i velferden, gjøre livet mer utrygt, betale gjelden til Det internasjonale pengefondet (IMF) og hente ut ressurser billigst mulig. Dermed er kvinnene de første som må ta støyten.
Har feminismen virkelig gått for langt?
På verdensbasis viser offisielle tall fra FN at kvinner bare har 64 % av de juridiske rettighetene som menn har. I dette tempoet vil det ta 286 år å oppnå full likestilling i loven. Situasjonen blir verre av at nesten tre av fire land tillater tvangsekteskap med barn, og at 44 % av statene mangler lover om lik lønn for likt arbeid.
Tiår med framgang for kvinners rettigheter i Latin-Amerika forsvinner nå raskt med autoritære ledere og offentlige kutt. Dette gjør at kvinner og jenter står helt uten beskyttelse. Rettighetene er satt tilbake, volden øker, og kvinnebevegelsen må kjempe på nytt for seiere de trodde var trygge.
Argentina: Budsjettreformer
President Javier Milei nekter for at det finnes et kjønnsgap, og kaller likestillingstiltak for «kjønnsideologi». Regjeringen la ned Kvinnedepartementet og fjernet likestilling fra statsbudsjettet. Dermed står landet uten et eget likestillingsorgan for første gang siden demokratiet kom tilbake.
De har lagt ned lokale hjelpetilbud og kuttet støtten til Acompañar-programmet, som ga økonomisk støtte og krisehjelp til voldsofre. Det nasjonale programmet mot graviditet blant kvinneungdom (ENIA) ble også lagt ned, og nå øker kjønnssykdommer som syfilis. Endringer i pensjonen rammer dessuten kvinner som har utført ulønnet arbeid i hjemmet og tatt hånd om barneoppdragelsen. Alt dette skjer mens fattigdommen er over 32 %, og barnefattigdommen har passert 44 %. Landet har også 200–250 kvinnedrap i året.
El Salvador: Unntakstilstand
President Nayib Bukele har hatt makt i sju år og har hatt landet i unntakstilstand siden 2022 for å ta kriminelle gjenger. Human Rights Watch advarer om ulovlige arrestasjoner, tortur og mangel på rettssikkerhet.
Det sentralamerikanske landet har totalforbud mot abort, og straffene har blitt enda strengere. Domstoler har dømt kvinner til opptil 50 års fengsel for spontanabort eller komplikasjoner, ved å kalle det overlagt drap.
Under unntakstilstanden har dette blitt enda verre. Kvinner som trenger akutt helsehjelp ved graviditet, straffes under antiterrorlover og blir sittende i fengsel uten advokat. I tillegg kaller Bukele abort for «folkemord» og har forbudt kjønnsnøytralt språk i skolen og i offentlige papirer. Det ultrakonservative regjeringspartiet Nuevas Ideas kontrollerer 90 % av nasjonalforsamlingen.
Chile: Internasjonal tilbaketrekning
José Antonio Kast foreslo i sine tidligere valgkamper å gjøre om Kvinnedepartementet til et Familiedepartement, i tillegg til at han uttrykte motstand mot abort og enkelte prevensjonsmidler. Kast har vært leder for en internasjonal konservativ organisasjon som jobber for å beskytte den tradisjonelle familien og stanse internasjonale avtaler om kvinners rettigheter og kjønn.
På hjemmebane har den chilenske regjeringen valgt å ikke støtte det regionale arbeidet Core Group for LGBTIQ+-rettigheter, noe som gjør at disse gruppene mister statlig beskyttelse. Loven om abort gjelder fremdeles bare i tre spesielle tilfeller (fare for mors liv, ulevedyktig foster og voldtekt), og det er ikke ventet noen ny framgang for fri abort under denne regjeringen.
Ecuador: Krav om å spare penger
Regjeringen til Daniel Noboa slo sammen Kvinnedepartementet med Innenriksdepartementet for å kutte utgifter og oppfylle krav fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette skjedde etter et kutt på 23 % i likestillingsbudsjettet, noe som har ført til at krisesentrene er nesten helt stengt.
Samtidig øker kriminaliteten i landet, noe som rammer kvinnene direkte. Organisasjonen Aldearegistrerte for eksempel 411 kvinnedrap i Ecuador i 2025. Flere organisasjoner kritiserer at ofrene sviktes av systemet. Et eksempel på dette er en 12 år gammel jente som ble misbrukt av sin bror og en kriminell gjeng: Hun ble sendt tilbake til familiemiljøet sitt av domstolen fordi krisesentrene var fulle. Samtidig er abort fortsatt straffbart utover de få unntakene i loven.
Peru: Barn som blir mødre
Det politiske flertallet rundt Keiko Fujimori har trappet opp nedbyggingen av likestillingspolitikken. De har vedtatt lover som lar foreldre stoppe undervisningsinnhold i skolen, og de har fjernet seksualundervisning og likestilling til fordel for et «familiefokus».
Organisasjonen Enfoque Derecho advarer om at barna mister verktøyene de trenger for å melde fra om overgrep i familien når denne undervisningen forsvinner. En streng lov fra 1924 forbyr abort i nesten alle tilfeller. Dette førte til at 993 jenter på 14 år eller yngre ble tvunget til å føde etter voldtekt i 2025. Samme år behandlet helsevesenet over 9 800 barn og unge for seksuelle overgrep. I tillegg avdekker rapporter fra Mesecvi og OEA en epidemi av hiv-smitte blant barn helt ned i 3–4-årsalderen, økt tenåringsgraviditet og en økning i selvmordsforsøk som følge av ustraffede overgrep i urfolkssamfunn.
Nå vurderer de å legge ned Kvinnedepartementet (MIMP) for å erstatte det med et Familiedepartement. Dette truer krisesentrene (CEM), som håndterer rundt 142 000 voldssaker i året, i et land der halvparten av alle kvinner har opplevd vold fra partneren sin.
Colombia: Et slag mot den offentlige skolen
Abelardo de la Espriella kom til makten ved å framstille seg som en politisk outsider, inspirert av Donald Trump. Han lovet ti storfengsler i Bukele-stil, slutt på fredsprosessen og store kutt som Milei. I likhet med de andre lederne har han som president snudd likestillingspolitikken helt om.
Bare åtte dager etter oppstart fremmet støttespillerne hans forslag om å forby abort igjen, selv om høyesterett tillot det opp til uke 24 i 2022. Kvinnebevegelsen mener saken brukes som et politisk triks for å hente stemmer fra kirkene. I FNs menneskerettsråd har regjeringen i tillegg tatt avstand fra begreper som «seksuell og reproduktiv helse» og snevret inn forståelsen av kjønnsbegrepet, samtidig som de har trukket landet ut av internasjonale LHBTIQ+-allianser.
Samtidig har regjeringen gitt ansvaret for utdanningssektoren til religiøse hardlinere som Viviane Morales og Ilva Myriam Hoyos. De vil gjennomgå skolen for å sensurere seksualundervisning under stempelet «woke-kampanje», og de foreslår å overdra driften av offentlige skoler til religiøse organisasjoner. Alt dette skjer mens konflikten i landet blir verre og flere barn rekrutteres til væpnede grupper.
Hvem som først merker konsekvensene av strategien
Organisasjoner som ECLAC (CEPAL), FN-kvinner (UN Women) og Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter (IACHR/CIDH) advarer om at Latin-Amerika står overfor et tilbakeskritt i rettigheter som rammer kvinner og barn særlig hardt. FN advarer i denne sammenhengen om at nedleggelsen av likestillingsdepartementer fører til et «statistisk mørketall» uten dokumentasjon, slik at myndighetene jobber helt i blindhet.
Uansett om denne politikken brukes for å dekke over økonomiske interesser, er det tydelig at det er kvinnene som tar den direkte støyten.
