Forstår storsamfunnet hva det innebærer å flykte?
Francine mener at bildet er sammensatt. Folk skjønner at krig er vondt og vanskelig, men mange glemmer hvilke ressurser flyktninger har med seg.
Francine peker på at flyktninger ikke er blanke ark. Før de ble tvunget på flukt, var mange av dem voksne mennesker med lange utdanninger, karrierer og stillinger som direktører og andre. Selv om man må flykte til et nytt land, forsvinner ikke kompetansen man har bygd opp gjennom et helt liv.
Stakkars deg-fellen
I sosiale medier og i det offentlige ordskiftet blir flyktninger ofte redusert til passiv hjelpverdighet. Francine peker på at mange av dem som flykter har levd et helt liv med høy utdanning og karriere bak seg. At folk som har jobbet som direktører, fagspesialister eller hatt andre tunge lederstillinger kommer til Norge og opplever at karrieren plutselig er over fordi de blir sett på som hjelpeløse stakkarer, mener hun er kjempetrist.
Når samfunnet behandler voksne fagfolk som om de ikke kan gjøre noe, begynner folk etter hvert å tro på denne hjelpeløsheten selv. Det er nettopp denne fellen Francine vil knuse ved å minne om at kompetanse ikke forsvinner selv om man må flykte.
Det som er trist, er å komme til Norge og bli sett som en stakkars som ikke kan gjøre noe, og bare være ferdig med karrieren. Selv om du har flyktet, har du fortsatt kompetanse.
Skapte egne arenaer
Da Francine kom til Norge, var det hennes største drøm å bli journalist, en drøm hun hadde hatt siden hun var ung, og som hun hadde startet på ved universitetet i Burundi. Men da hun fortalte om planene sine, ble hun møtt med skepsis. I stedet for å oppmuntre henne, mente folk at det ville bli altfor vanskelig, og at hun heller burde ta en vaskejobb eller jobbe på et sykehjem.
Francine forteller at når folk gir slike råd, fører det til at mange begynner å tro at de ikke duger til noe annet. For henne ble opplevelsen i stedet en sterk drivkraft. Hun nektet å gi opp, og har i dag skapt sine egne arenaer: organisasjonen Unity Spark, magasinet Unity Magasin, skrevet bøker, og etablert motefestivalen og plattformen Bergen Fashion Week – en hel uke dedikert til mangfold, bærekraftig mote og nyskaping.
Føler du at du har oppnådd alt du ønsker?
Nei, ikke i nærheten. Jeg vil ha mer stabilitet, og jeg vil påvirke mer nasjonalt og internasjonalt. Det kommer til å ta noen år, men jeg gir ikke opp.
Nettverk fremfor søknader
Francine erfarte selv hvor krevende det var å sende utallige søknader og få avslag hver eneste dag. Hun oppdaget at det å sende formelle CVer sjelden fungerer når navnet ditt er fremmed for arbeidsgivere. Etter hennes mening er det å bygge et strategisk nettverk langt viktigere enn å bruke tiden på å sende hundrevis av CVer, ettersom mange av de viktigste jobbene i Norge sjeldent lyses ut på Finn.no, men fordeles gjennom kontakter.
Gjennom sin masteroppgave om entreprenørskap fant hun ut at folk med innvandrerbakgrunn faktisk er dyktige verdiskapere. Gjennom Unity Spark jobber Francine for at flerkulturelle entreprenører skal bygge nettverk, finne mentorer og gjenvinne troen på sine egne evner. I stedet for å vente på at andre skal åpne dørene eller gi deg en sjanse, mener hun løsningen er å ta plass og skape sine egne arbeidsplasser.
Jeg tenkte at jeg ikke kunne vente på at noen skulle redde meg. Hvis du ikke gir meg jobb, så skaper jeg min egen arbeidsplass. Mange kommer til å si at det er vanskelig, men ikke hør på noen.
Hør podkasten Female Gaze her, og bli bedre kjent med entreprenøren og forfatteren Francine Mbanza Jensen.
