Hun har ikke stort spillerom akkurat nå.
Sier sosiolog og norsk-venezuelaner Ronald Mayora Synnes.
Professoren ved Universitetet i Agder følger utviklingen tett. Han forteller i samtale med Radio Latin-Amerika et land som er i endring, men hvor de gamle maktstrukturene fortsatt står veldig sterkt.
Synnes sier han selv er overrasket over hvor sterkt Machado står etter tiden i utlandet, og at han ikke trodde hun skulle klare -å holde aktualiteten og være aktuell for Venezuela mens hun var i utlandet. Men hun klarte det i løpet av dette året og kom tilbake med veldig høy popularitet.
Han understreker at også deler av opposisjonen på venstresiden anerkjenner at det er Machado som har mobiliseringskraften i dag.
Dialog framfor hevn
Det store spørsmålet er om det er sannsynlig at det kan gjennomføres frie og troverdige valg snart. For Synnes krever det, i tillegg til reformer at, de som risikerer å miste makten må ha grunn til å kunne akseptere en overgang.
Man må gå i dialog. Dialog mellom aktørene. Og ikke konsentrere seg om revansj, det er veldig viktig.
Machados retur markerer et viktig øyeblikk for opposisjonen. Men en demokratisk utvikling handler ikke bare om valg. Den handler også om hvem som kontrollerer militæret, institusjonene og økonomien, og om de med makten er villige til å gi slipp. – For at et valg skal gjennomføres i Venezuela, trengs det en politisk garanti (…) som gir de andre mulighet til å si: «Jeg kan gi fra meg makten uten at jeg blir forfulgt».
Maduro er borte, men maktapparatet består
Løslatelse av politiske fanger og diskusjoner om mulige reformer av domstolene og valgmyndighetene gir håp. Samtidig er militæret fortsatt et sentralt spørsmål.
Den som har kontroll i militæret i Venezuela, er den som leder landet, sier Synnes.
Det gjør overgangen vanskelig. Selv om Machado er tilbake, har ikke opposisjonen kontroll over institusjonene som skal sikre demokratiske valg.
Chavismen har ikke forsvunnet etter at Maduro ble tatt til USA av amerikanske styrker i januar 2026. Men Synnes beskriver en mer splittet politisk kraft, der rivaliserende grupper kjemper om innflytelse, økonomiske ressurser og forbindelser til militæret.
– Dette er ikke det samme partiet, sier han.
USA har fått en nøkkelrolle
USA har fått betydelig innflytelse over utviklingen. Men Washingtons interesser handler ikke bare om demokrati, men også om geopolitikk, stabilitet og tilgang til Venezuelas enorme oljeressurser.
– USA styrer Venezuela på en eller annen måte. Det er de som har gjort at landet står i den situasjonen de er i nå. Delcy Rodríguez følger ordrene fra USA.
Samtidig er det begrenset innsyn i oljeavtalene, inntektene og hvem som faktisk tjener på dem.
– Du klarer ikke å se kontoen, du klarer ikke å se pengene, sier Synnes.
Dermed handler maktkampen også om hvem som kontrollerer landets økonomiske ressurser.
Menneskerettighetene og økonomien
Løslatelsen av politiske fanger og et noe større politisk handlingsrom har bedret situasjonen på enkelte områder, sier Synnes. Likevel sitter flere hundre politiske fanger fortsatt fengslet, og begrensninger på ytringsfrihet og politisk aktivitet består.
For vanlige venezuelanere er imidlertid økonomien fortsatt en av de største utfordringene. Inflasjon, lave inntekter og masseutvandring preger landet etter mange år med krise. Synnes peker på at venezuelanere, som folk flest, først og fremst er opptatt av at økonomien og grunnleggende tjenester fungerer.
En politisk overgang vil derfor ikke være nok. Befolkningen må også oppleve at hverdagen faktisk blir bedre.
Hør intervjuet med Ronald Mayora Synnes i «Latin-Amerika Nå»
