Latin-Amerika | Colombia

Colombia: Kan over 60 år med konflikt løses med våpen?

President Abelardo de la Espriella har skapt debatt etter å ha vist seg med våpen i beltet under sikkerhetsaksjoner. Kritikerne kaller det et politisk show, mens regjeringen forsvarer det som lovlig. Foto: César Carrión / Presidencia de Colombia

Colombia står i dag overfor store endringer i sin politiske og sikkerhetsmessige situasjon. Gjennom flere tiår har det sivile samfunnet, sammen med skiftende regjeringer, arbeidet for å oppnå fred. Et historisk vendepunkt kom under president Juan Manuel Santos, som fikk Nobels fredspris for fredsavtalen. Senere forsøkte Gustavo Petro å utvide denne linjen med sin «totale fred», men uten å lykkes i praksis. Nå tar den nye presidenten, Abelardo de la Espriella, en helt ny retning preget av direkte konfrontasjon.

Krigersk retorikk

Kan over 60 år med væpnet konflikt og dype sosiale ulikheter løses med våpen og hard militærmakt, eller fører denne politikken landet tilbake til dets mørkeste perioder? I et intervju med Radio Latin-Amerika retter Abraham Katime Orcasita, politiker fra venstrekoalisjonen Pacto Histórico, og Diego Marín fra organisasjonen Fred i Colombia, et kritisk blikk mot den nye kursen. Katime beskriver administrasjonen slik:

Den nye presidenten representerer en krigersk retorikk og støtter verken dialog eller en fredelig løsning på konflikten.
Diego Marín Ríos er en colombiansk historiker. Han er nestleder i Støttegruppen for fred i Colombia, en norskbasert organisasjon som arbeider med solidaritet, menneskerettigheter og støtte til fredsprosessen i Colombia. Foto: Attac Norge

Ny kurs i sikkerhetspolitikken

Den nye presidenten, Abelardo de la Espriella, som representerer en ultrakonservativ linje, har valgt en helt annen retning enn Gustavo Petros tidligere regjering. Samtidig peker mange eksperter på at Petros ambisiøse prosjekt om «total fred» i praksis mislyktes. Ettersom planen var for omfattende, klarte den ikke å skape konkrete resultater: utbrytergrupper fra FARC styrket seg, nye væpnede grupper vokste fram, og forhandlingene med ELN-geriljaen førte aldri til en varig avtale.

Tidligere president Gustavo Petro (2022–2026) skrev historie som landets første leder fra venstresiden. Eksperter mener fredsprosessen åpnet døren for at denne opposisjonen nådde makten. Foto: Joel González

Som svar satser De la Espriellas administrasjon nå på militære operasjoner og direkte konfrontasjon i stedet for forhandlinger. Denne endringen er også synlig i det symbolske uttrykket, ifølge Diego Marín.

Karibisk turistby rammet av væpnet streik

Skiftet fra forhandlinger til militær offensiv merkes spesielt godt i kystbyen Santa Marta, som er avhengig av turisme og handel. Situasjonen er likevel svært sammensatt. Konflikten styres ikke av én enkelt gruppe, men av et nettverk av narkotikakarteller, paramilitære krefter og ulike væpnede grupper som kjemper om økonomiske og territorielle interesser.

Conquistadores de la Sierra Nevada (ACSN), den paramilitære gruppen som gjennomførte en væpnet streik i Santa Marta. Foto: Defensoría del Pueblo, Colombia.

Ifølge Abraham Katime opplevde den karibiske byen Santa Marta under den forrige regjeringen en bemerkelsesverdig oppblomstring, der president Gustavo Petro bevisst flyttet store internasjonale arrangementer til kysten og fungerte som byens fremste pådriver.

Denne positive utviklingen ble imidlertid brått knust av en væpnet maktdemonstrasjon. Katime forteller hvordan en lokal paramilitær struktur klarte å stenge ned hele samfunnet gjennom en tre dager lang væpnet streik, en såkalt «paro armado», der all transport og handel ble tvunget til å opphøre. Han beskriver sjokket over hvor effektivt de kriminelle aktørene overtok kontrollen over en halv million innbyggere:

En væpnet gruppe bestemte at hele byen skulle stenge ned i tre dager, til et fastsatt klokkeslett – og de klarte å opprettholde den kontrollen.
Abraham Katime Orcasita er en politiker og forsker fra venstrekoalisjonen Pacto Histórico i Santa Marta, og tidligere leder i Activos por Colombia. Foto: Radio Latinamerika

Politikeren sier at den colombianske presidenten personlig ledet en militæraksjon der sju paramilitære medlemmer ble drept, men at styrkene deretter forlot området uten å etablere noen form for permanent beskyttelse for lokalsamfunnet eller næringslivet. Følgene for Santa Martas økonomi var umiddelbare og katastrofale.

Brudd med fredslinjen

Ifølge både Katime og Marín har den nåværende administrasjonen forlatt den tålmodige fredslinjen til fordel for en aggressiv og personfokusert krigslinje. Diego Marín forklarer i intervjuet hvordan statsoverhodet bevisst bygger et bilde av seg selv som en væpnet leder:

– I dag har vi gått over til en president som går rundt med pistol i bukselinningen; de siste bildene jeg så av ham, viser en president som skyter med automatgevær i en militærbataljon og stiller opp som om han var en vanlig soldat foran generalene.

Dette bruddet med dialogen fikk umiddelbare konsekvenser for pågående fredssamtaler. Katime hevder at den forrige administrasjonen var like ved å sluttføre en avtale om demobilisering av rundt tusen tungt bevæpnede menn i Sierra Nevada-fjellene, den paramilitære gruppen som i dag kaller seg Conquistadores de la Sierra Nevada. Da den nye regjeringen overtok, ble disse forhandlingene skrotet til fordel for konfrontasjon, noe Katime stempler som overfladisk oppvisningspolitikk:

Han oppfører seg som det man kaller en «showman»; med sin symbolikk, sine handlinger og sitt språk driver han en permanent apologi for volden.
President De la Espriella gjentar stadig at kriminelle som ikke overgir seg «vil ende opp døde i en pose» – uttalelser som har fått kritikere til å advare mot en dehumanisering av krigen. Foto: César Carrión / Presidencia de Colombia

Ifølge en rapport fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet, innledet Gustavo Petros regjering samtaler med den paramilitære gruppen Autodefensas Conquistadores de la Sierra Nevada (ACSN), men prosessen møtte store juridiske hindringer i det colombianske rettssystemet. Påtalemyndigheten nektet å oppheve arrestordrene på lederne, fordi lovverket kun åpnet for rettslig overgivelse og ikke for politiske forhandlinger med paramilitære strukturer.

Samtalene forble likevel åpne uten en endelig avtale frem til regjeringsskiftet. Det formelle bruddet kom da den nye presidenten, Abelardo de la Espriella, overtok og utstedte offisielle resolusjoner som opphevet forhandlingsrommet og stengte samtalene med den paramilitære gruppen for godt.

Har den nåværende presidenten likevel rett i at volden og kriminaliteten i landet, og særlig i Santa Marta, måtte bekjempes med hard hånd?

– I dag lever Colombia i sin «gode krig»; bilbombene har kommet tilbake, kidnappingene har kommet tilbake, og det bekrefter et ordtak som ble kjent under fredsprosessen: Det er tusen ganger bedre med en dårlig fredsprosess enn med en god krig.

Colombia kan ikke pasifiseres med enkle slagord, understreker Katime; konflikten henger sammen med ulovlig gruvedrift, narkotikatrafikk og dype sosiale ulikheter i et land preget av tre fjellkjeder og isolerte kystsamfunn.

Hvilket budskap om håp og motstand vil dere dele med det internasjonale samfunnet og den colombianske diasporaen i dag?

Diego Marín svarer med en kort oppfordring:

Ikke mist håpet; så enkelt er det.

Relatert innhold